Helg i sneglefart

Så var 34. uke påbegynt og det føles litt som om jeg puster tyngre og går saktere for hver uke som går nå. Ha ha, den følelsen har garantert røtter i virkeligheten. Det begynner å bli tungt og formen er litt så som så. Bodhi spør meg stadig vekk om ikke jeg vil låne en bil eller et tog for å kjøre det hit og dit etter hans tog eller bil, langt der nede på gulvet. Ikke så lett med den store magen, nei, men jeg gir det selvsagt et forsøk nå og da. «Mamma? Låne den?» Med den søteste lille stemmen. Til tider tøft å avslå..

På fredag plukket jeg strå, ikke så langt unna der vi bor, og synes de gjorde seg godt i Skulltuna-vasen min i stua. Jeg har egentlig ikke sjekket hva blomsterbutikkene tar for disse bukettene med strå. Har bare fått med meg via Instagram at de har blitt svært så populære den siste tiden. Selvplukk-sesongen er nok litt på hell men det føltes uansett både hyggelig og fint å romstere der i sivet med sol i fjeset og saks i hånden for å høste en bukett til helgen. Så får jeg heller ty til blomsterbutikkene som selger disse neste gang.

Har også startet et nytt strikkeprosjekt. «Lillesøsters romper» fra danske Petite Knit er på pinnene og med mamma som co-pilot skal jeg komme i mål med denne å-så-nuttete, romperen til lille My i magen. Strikker den parallelt med «Striber på langs» genser, også fra Petite Knit. Litt nytt for meg å strikke på så tynne pinner (3mm!), men fint å variere litt.

For de som måtte lure, så har jeg på meg genser fra Bik Bok (ny), kåpe fra Never Denim (gammel favoritt), bukse fra Emma Elwin x Boob, sko fra Diemme, veske fra Yvonne Koné, solbriller fra Tom Ford. Bodhi har skinntøfler fra Béton Studios/ via Bebbe Kids og ulljoggebukse fra Christina Rohde/Colorwool.no.

Fort og sakte

Fort og sakte beskriver ukene mine for tiden. Det er ekstremt hektisk på jobb, og selv om jeg jobber 30% redusert nå på slutten av svangerskapet, er arbeidshverdagen mer busy enn på lenge. Jeg liker å ha mye å gjøre, og at dagen på jobb går fort. Og for en morgenfugl som meg er det ikke noe problem, svangerskap til tross, å være på kontoret mellom klokken 7 og 8. Så det er jeg ofte.

For nå i siste fase av svangerskapet, kan jeg gjerne våkne før klokken fem og ikke få sove igjen. Det er visst vanlig å sove dårligere mot slutten. Husker det var sånn for meg sist også. Det varierer litt, og enkelte dager føler jeg meg faktisk helt opplagt likevel. Men det er som regel kun frem til ettermiddagen. Tilbake til det om litt.

Fra jeg er i gang på jobb, går det i et hakkenes kjør til klokken rekker å bli halv to, to. Og det blir den før jeg vet ord av det. Da er jeg egentlig ferdig for dagen, men ikke like ofte i mål med alt på listen min, dessverre. Jeg kommer meg iallfall som regel hjem tidsnok til å rekke en rask hvil før jeg henter Bodhi i barnehagen.

Hvilen hjelper på, men likevel er jeg ganske så laber i formen på ettermiddagene og om kvelden. Jeg tenker at hver dag er et lite maraton og i siste tredjedel av løpet er jeg sliten og uten krefter. Med det kommer alle følelsene rundt å ikke være en god nok mor og kjæreste for de to fine jeg bor sammen med. Sukk. Jeg karrer meg gjennom ettermiddagene og kollapser som en potetsekk i godstolen når Bodhi legger seg. Og da strikker jeg. Det er noe meditativt over det. Formiddagens høye tempo virker fjernt og hodet rekker å rense ut udefinert groms før jeg legger meg. Det er fint.

Jeg ble for litt siden ferdig med min første «helt etter oppskriften» Skappel-genser. Synes den ble fin. Nå strikker jeg er Skappel-aktig genser nr 2 med blant annet garn fra Garnsurr.no. Det er tynt merinogarn håndfarget av flyktningekvinner. Et skikkelig fint integreringstiltak spør du meg. Sånt gjør meg glad, og så håper jeg genser’n blir så fin at den blir en favoritt i permisjonen. Skal få tatt noen fine bilder av ferdige gensere og publisere. I promise!

Så sånn går nå ukene. Mest fort, og litt sakte.

Nådde uke 32 i dag.

24 timer på bondegård 

Et døgn på bondegård er godt for sjela. En times kjøretur fra Oslo, omringet av natur i frodig sommerdrakt, ligger et lite småbruk vi var så heldige å få besøke fra fredag ettermiddag til lørdag. Mamma har passet stedet med seks geitekillinger i en uke og inviterte oss på besøk.

På trammen; gummistøvler beskytter mot både flott og møkk i geiteinngjerdingen.
Kun det nødvendigste; tørrsjampo, dagkrem med litt farge og en god fuktighetskrem.
Seks firbeinte, skjønne dyr. Ca fire måneder gamle.
Se på ansiktsutrykkene deres… smelt.
Den minste og mest sjenerte. Søt på snuten.
Jeg har fine farger jeg!
Ettermiddagshygge i solsteika.
Den gravides hemmelige våpen. Ormesalve er digg på stive muskler og kremen til beina er helt fantastisk å smøre på leggene og anklene i kveldingen.
Dennis vil gjerne bli kastet pinne eller kongle til, hele tiden…
Blåbærne er på plass allerede.
Med beina høyt i godstolen.
img_0874-1
Snart ferdig med selve genseren. Så skal det broderes mønster på.
 

Begynner å ligne på noe nå. Oppskrift fra flinke Lôkal Oslo.
Jeg våkner altfor tidlig for tiden, men det er ikke bare negativt. Lørdag morgen fikk jeg med meg soloppgangen 04.26.
Jeg våkner altfor tidlig for tiden, men det er ikke bare negativt. Lørdag morgen fikk jeg med meg soloppgangen 04.26.
En kopp te og deilig stillhet. Morgenstund har gull i munn.
En kopp te og deilig stillhet. Morgenstund har gull i munn.
Alle bildene er tatt med kameraet jeg tester fra Canon. Digger dybden det gir i bildene. Skal knipse meg gjennom sommeren og lage album til mini som er på vei. Har til og med kjøpt meg fotostativ, til 199 kr fra Jula.

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre