Uke 28

Gravid, uke 28: komfortabelt undertøy og nesting.

Lenge siden. Uff.

Men nå har jeg savnet. Savnet å skrive her. Som for så mange andre går hverdagen nokså i ett for min del. Jobb- og familieliv skal balanseres på en så tilfredsstillende måte som mulig. Der er jeg ingen mester.

Bodhi fyller straks 2 år (!!) og er en aktiv og sjarmerende liten fyr. Det er tyngre å gå gravid nå gang nummer to, synes jeg. Samtidig som jeg prøver å nyte all tid med Bodhi før det kommer en baby som stjeler oppmerksomheten min, merker jeg på kroppen at jeg har mye mindre tid til å slappe av med beina høyt etter en lang dag. Mandag, fredag. Mandag, fredag. Sånn føles det litt. På plussiden betyr det at «gravideukene» fyker av sted sammenlignet med sist. Nesten så jeg glemmer hvilken uke jeg er i. Nå er det altså uke 28, og det spreller der inne og magen begynner å bli stor.

Det er høst i luften, men jeg er fremdeles varm. Ikke spesielt fan av å være unødvendig varm, men så var det all denne ekstra vesken i kroppen, og vekten ikke minst.

Det begynner å bli vanskeligere å kle seg. Fin og komfortabel er håpet der jeg står foran skapet hver morgen. Lettere tenkt enn gjennomført.

Er det én ting jeg sørger for at er maks komfortabelt, så er det undertøyet jeg går med. Har brukt altfor mye penger i sånne klassiske damete undertøysbutikker denne sommeren. Elsker å sondere sortimentet inne i disse butikkene. Og de har så mye bra. Nå har jeg lagt bort «sexy undertøy»-konseptet for lengst. Og det finnes innslag av blonder i min undertøysskuff også. Men jeg synes faktisk enkelt undertøy er både fint og sexy. Så det der er jo litt smak og behag. Siste tilskudd er iallfall et mikrofibersett fra Calida som jeg fikk i gave. Ser det ikke digg og fresht ut! Har flere ting fra merket fra før som jeg er veldig glad i og dessuten har jeg sett med ut en «pointelle» singlet også fra Calida på nett, som jeg nok må ha. Ja, må det.

Det er noe med graviditet og «nesting», jeg vil ha alt som er fint og mykt og behagelig og koselig (!?) og gjerne i hvitt eller kremfarget.

Så på kveldene hjemme går det i vintageinspirert nattkjoler over deilig, mykt undertøy og kanskje en tights. Og helt ærlig skulle jeg ønske jeg kunne gå kledd akkurat sånn på jobben også…

På tide med tiltak

Å gå gravid om sommeren betyr gjerne at ansiktet pådrar seg noen pigmentflekker man helst skulle vært foruten. Som småbarnsmamma med våkenetter på CV’en toppes ujevnheter med trøtte øyne, fine linjer og lite spenst i huden. Jeg så meg selv på noen bilder uten sminke og tenkte «herregud, nå ser jeg ut som en mor». Tiltak kreves. Det er jo også sånn at når du går gravid så er det en del kremer og renseprodukter du skal holde deg unna, typ alle produkter det er litt futt i. Disse anbefales ikke når du oppholder deg mye i solen heller, altså er ikke sommeren tiden for å bruke produkter med syre. Nok en grunn til å glede seg over at høsten er her. Ansiktet skal få seg en overhaling. Her er mine våpen som jeg lover meg selv å bruke regelmessig i tiden fremover. Ansikts-polerings-maske/vask fra Exuviance skal brukes én til to ganger i uken, mens Niactil-gel’en og Ceactil-serumet fra Elixir skal brukes daglig. Disse produktene skal virke hudfornyende og dermed også gi glød og spenst. Det legger jeg min lit til! Så nå gjelder det å anskaffe en deilig, fuktigivende dag- og nattkrem som er riktig for min hud og årstiden. Enn så lenge bruker jeg bare Embryolisse fuktighetskrem kjøpt i et fransk apotek (den selges også på Heaven Scent). Wish me luck. Jeg vil nå i det minste se ut som en fresh mor, selv uten sminke..

Venteleken

Nå som det nærmer seg termin er det mye tankevirksomhet i topplokket. Jeg er over stadiet med å grue meg. Føler meg klar og synes egentlig han bare kan komme. Jeg holder meg mest hjemme. Pusler, baker glutenfrie rundstykker og strikker. Snart ferdig med et babyteppe som har tatt så lang tid at det er tragikomisk. Hadde noen fortalt 20-år gamle meg, at jeg i 30-årene skulle bli redebygger av rang og såpass desperate house wife av meg, hadde jeg neppe trodd vedkomne. Men her er jeg altså. Og jeg liker det. Jeg har reist, festet, pyntet meg og minglet nok opp igjennom, at det faktisk er befriende å gi helt slipp. Være usosial, gå glipp av eventer, festivaler og ikke lenger være den som blir ringt for å ta noen uplanlagte vinglass på en hverdag. (Ikke at jeg ikke er vin- og øltørst. Er det. Rastløs er jeg også til tider.) Gå i dagesvis uten sminke, ikke vaske håret på en uke (graviditetsbonus – håret blir ikke fett!), kle seg i tights, løse topper og fotformsandaler og likevel føle seg OK fin. Fin nok til å gå på butikken eller ta en sjelden kaffe med noen venninner. Overrasket over at det at jeg veier 15 kg mer enn vanlig, ikke bryr meg nevneverdig. Jeg fortviler mer av at anklene blir hovne av vann på varme dager når jeg har sittet for mye. Å gå opp i vekt er sjelden velkomment for noen. Jeg tror hormoner må spille inn ettersom jeg bryr meg så lite. Kanskje fører de til at gravide får «øl-briller» som igjen gjør at vi synes vi ser OK fine ut selv med rundere lår og bollekinn. Er det tilfellet så fortjener menneskekroppen nok en applaus.

Jeg sa til legen på mandag at jeg synes det er ganske snedig at man kan gro frem et helt menneske i sitt indre drivhus uten at det påvirker tilværelsen mer. Misforstå meg rett. Å gå gravid er en langsom prosess som helt klart påvirker kroppen både fysisk og mentalt. For mange er det ganske tøft. Jeg har kanskje vært heldig, for jeg hadde trodd det skulle påvirke hverdagen, kroppen, humøret, matlysten, søvnen og fordøyelsen i større grad enn det har gjort. Småting har også jeg tillatt meg å klage over, men har kunnet leve tilnærmet lik normalt. Det er ikke så verst synes jeg.

Nå telles det ned mot mål. Dag for dag, natt for natt. Gleder meg vilt. Er ganske spent og ikke minst forberedt på at det å komme hjem fra sykehuset med et lite menneske man har fult ansvar for kan bli overveldende. En stor omveltning iallfall. Livet 2.0. Men jeg sier bring it on. Jeg er klar og det skal bli deilig å få fokuset litt bort fra en selv. Sette et annet lite menneske først.

Og mens jeg venter så skal jeg prøve å få strikket ferdig babyteppet, og rekke å lese litt mer i boken «Føda utan rädsla» som jeg fikk anbefalt av en venninne som nylig fødte sitt andre barn uten smertestillende. Om jeg går for å klare det er jeg usikker på, men litt mentaltrening er fint å ha med i bagasjen uansett.

Apropos bagasje, på tide å pakke sykehusbagen.. Hei så lenge!

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre