På tide å…

Å pakke fødebagen, sies det… iallfall mener gravide-appen min og ulike nyhetsbrev jeg mottar, at tiden er inne. Og det rare er at jeg har alt jeg trenger, så det er egentlig fort gjort. Hadde jeg bare visst hvor alle tingene som skal med befant seg. Alt ligger litt her og der og jeg får liksom ikke somlet meg til å bli ferdig med det. Gir meg selv en liten uke.

Har gått til innkjøp av noen små ullplagg til lille my. Den fine lua fra danske FUB er nok litt for stor med det første, men heller for stor enn for liten. Den lille pointelle-bodyen fra Joha med blonder er bare for søt og det samme er strømpebuksen fra MP Denmark og sokkene fra Nøstebarn. Det som ikke er like søtt er størrelsen på de ammeinnleggene i ull, også fra Nøstebarn. Men de er så digge, jeg har flere fra forrige runde, men måtte unne meg et nytt par til å ha med på sykehuset.

Har begynt på et babyteppe jeg håper jeg rekker å strikke ferdig før lille my melder sin ankomst. Kjøpte dyrt og fint garn i går, og ser allerede at jeg trenger flere nøster (typisk!). Det er Yak merinoull, så mykt og deilig. Strikker det enkleste teppet man kan tenke seg. 150 masker på pinne 5, rillestrikk. Helt meditasjonsaktig å gjøre noe så ensformig. Men jeg må passe meg, strikker til tider så lenge av gangen at jeg får vondt i armer og skuldre. Og er det én ting man ikke vil ha når man får ny baby, så er det senebetennelse i armene.

I går var jeg raskt innom et presse-event for å sjekke ut Baylon. Menneskene bak det norske barneklesmerket Lillelam står også bak det mindre kjente merket Baylon som hittil har laget ullklær til ungdom. Nå lanserer Baylon kolleksjon til voksne og sengetøy i merinoull(!!!).

Og det var sengetøyet jeg dro for å se på. Supermykt, tynt og lekkert. Livet mitt er nokså beige (estetisk sett) for tiden, så jeg falt selvsagt for det beige settet. Her snakker vi julegave til luksusdyret (som er frysepinn) og har alt. Ikke billig, men sånn er det med fint sengetøy. Å kjøpe nytt, fint sengetøy er en investering. Man ligger i det hver natt, og dessuten er det et sted man kan merke at god kvalitet føles bedre OG varer lenger så er det blant annet på sengetøy.

(Foreløpig selges sengetøyet hos Fru Lyng-butikkene og på hjemmesiden til merket.)

(Innlegget er ikke sponset.)

Redebygging og gode hårdager

Uke 35 fløy forbi uten at det egentlig skjedde så mye. Det ryddes og organiseres i arvede klær og babyutstyr. Jeg har strikket en stund på «lillesøsters romper» fra danske Petite Knit, og endelig ble jeg ferdig. Litt knot var det, og til tross for noen skjønnhetsfeil er jeg ganske fornøyd med resultatet. Gleder meg til lille my får på en liten ullbody, et par fine strømpebukser og denne. Den er strikket med to tråder, nemlig rester fra Garnsurr-nøstet som gir den fine meleringen, og et merinogarn fra Sandnes Garn i fargen natur. Har skjønt i etterkant at jeg kanskje gjerne heller skulle brukt et annet garn fra Kompelompe-serien til Sandnes Garn som er mer kitt-farget, men skit samme.

Ellers er det i denne graviditeten som sist gang sånn at jeg ikke trenger å vaske håret mer enn kanskje to ganger i uken. Til vanlig vasker jeg håret annenhver dag. Det er så digg å slippe billig unna. Graviditeten byr på masse volum og krever lite stell. Har hørt at grunnen til dette er at man mister mye mindre hår mens man går gravid, men så vet jo de fleste at man mister desto mer når man ammer. Så jeg får nyte så lenge det varer. Amme-lugg i vikene og død manke er nok på plass tidlig på nyåret. Bra det er lue-sesong på den tiden av året.

Uke 34

Høst! Klar luft og klar himmel.

Mer enn bare ganske fint.

Gikk ut på Kadettangen i Sandvika (i sneglefart så klart) etter legetimen min i går, for å slå ihjel tid mens jeg ventet på at butikkene skulle åpne. Det var hit (og ut på Kalvøya) jeg syklet om somrene da jeg var liten for å bade. Mmm, nostalgi. Og nå har de gitt stedet et skikkelig løft med ny strand og kjempefint stupetårn.

Jeg kom meg aldri dit i sommer, og i går var jeg mutters alene der ute. Det passer meg egentlig bedre enn en stappfull strand på en varm sommerdag. Vanskelig å ikke bli bergtatt av sol, klar luft og blikkstille hav.

Uansett, ble i går sykemeldt inntil jeg skal ut i permisjon om noen uker. Litt kjedelig, men også fint å kunne ta det helt med ro, lytte til kroppen. Og da mener jeg ikke overdrevent føleri, men rett og slett å bare kjenne etter og legge aktivitetsnivået i forhold til dagsformen. Man går jo faktisk kun gravid en brøkdel av livet. Det var lettere å få nok hvile sist gang, da jeg ikke hadde en liten en til hjemme. Nå prøver jeg bare å ha det så fint jeg kan med Bodhi inntil han blir pent nødt til å dele mamma og pappa med en lillesøster.

Bloggen blir fin å ha fremover. Jeg trenger å ha noe å gjøre. Og jeg liker å lage content i form av tekst og bilder. Det er det jeg jobber med til daglig. Kommersielt content. Her gjør jeg det for min egen del og styrer alt selv. Det er også fint.

Vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet om du også går gravid, er nybakt mamma eller bare kjenner deg igjen i noe av det jeg deler. Blogg og sosiale medier får meg til en viss grad til å føle meg mer knyttet til omverdenen i perioder når jeg går hjemme og har mye tid for meg selv, sånn som nå. Så fyr løs hvis du har noe på hjertet!

/J

Helg i sneglefart

Så var 34. uke påbegynt og det føles litt som om jeg puster tyngre og går saktere for hver uke som går nå. Ha ha, den følelsen har garantert røtter i virkeligheten. Det begynner å bli tungt og formen er litt så som så. Bodhi spør meg stadig vekk om ikke jeg vil låne en bil eller et tog for å kjøre det hit og dit etter hans tog eller bil, langt der nede på gulvet. Ikke så lett med den store magen, nei, men jeg gir det selvsagt et forsøk nå og da. «Mamma? Låne den?» Med den søteste lille stemmen. Til tider tøft å avslå..

På fredag plukket jeg strå, ikke så langt unna der vi bor, og synes de gjorde seg godt i Skulltuna-vasen min i stua. Jeg har egentlig ikke sjekket hva blomsterbutikkene tar for disse bukettene med strå. Har bare fått med meg via Instagram at de har blitt svært så populære den siste tiden. Selvplukk-sesongen er nok litt på hell men det føltes uansett både hyggelig og fint å romstere der i sivet med sol i fjeset og saks i hånden for å høste en bukett til helgen. Så får jeg heller ty til blomsterbutikkene som selger disse neste gang.

Har også startet et nytt strikkeprosjekt. «Lillesøsters romper» fra danske Petite Knit er på pinnene og med mamma som co-pilot skal jeg komme i mål med denne å-så-nuttete, romperen til lille My i magen. Strikker den parallelt med «Striber på langs» genser, også fra Petite Knit. Litt nytt for meg å strikke på så tynne pinner (3mm!), men fint å variere litt.

For de som måtte lure, så har jeg på meg genser fra Bik Bok (ny), kåpe fra Never Denim (gammel favoritt), bukse fra Emma Elwin x Boob, sko fra Diemme, veske fra Yvonne Koné, solbriller fra Tom Ford. Bodhi har skinntøfler fra Béton Studios/ via Bebbe Kids og ulljoggebukse fra Christina Rohde/Colorwool.no.

Fort og sakte

Fort og sakte beskriver ukene mine for tiden. Det er ekstremt hektisk på jobb, og selv om jeg jobber 30% redusert nå på slutten av svangerskapet, er arbeidshverdagen mer busy enn på lenge. Jeg liker å ha mye å gjøre, og at dagen på jobb går fort. Og for en morgenfugl som meg er det ikke noe problem, svangerskap til tross, å være på kontoret mellom klokken 7 og 8. Så det er jeg ofte.

For nå i siste fase av svangerskapet, kan jeg gjerne våkne før klokken fem og ikke få sove igjen. Det er visst vanlig å sove dårligere mot slutten. Husker det var sånn for meg sist også. Det varierer litt, og enkelte dager føler jeg meg faktisk helt opplagt likevel. Men det er som regel kun frem til ettermiddagen. Tilbake til det om litt.

Fra jeg er i gang på jobb, går det i et hakkenes kjør til klokken rekker å bli halv to, to. Og det blir den før jeg vet ord av det. Da er jeg egentlig ferdig for dagen, men ikke like ofte i mål med alt på listen min, dessverre. Jeg kommer meg iallfall som regel hjem tidsnok til å rekke en rask hvil før jeg henter Bodhi i barnehagen.

Hvilen hjelper på, men likevel er jeg ganske så laber i formen på ettermiddagene og om kvelden. Jeg tenker at hver dag er et lite maraton og i siste tredjedel av løpet er jeg sliten og uten krefter. Med det kommer alle følelsene rundt å ikke være en god nok mor og kjæreste for de to fine jeg bor sammen med. Sukk. Jeg karrer meg gjennom ettermiddagene og kollapser som en potetsekk i godstolen når Bodhi legger seg. Og da strikker jeg. Det er noe meditativt over det. Formiddagens høye tempo virker fjernt og hodet rekker å rense ut udefinert groms før jeg legger meg. Det er fint.

Jeg ble for litt siden ferdig med min første «helt etter oppskriften» Skappel-genser. Synes den ble fin. Nå strikker jeg er Skappel-aktig genser nr 2 med blant annet garn fra Garnsurr.no. Det er tynt merinogarn håndfarget av flyktningekvinner. Et skikkelig fint integreringstiltak spør du meg. Sånt gjør meg glad, og så håper jeg genser’n blir så fin at den blir en favoritt i permisjonen. Skal få tatt noen fine bilder av ferdige gensere og publisere. I promise!

Så sånn går nå ukene. Mest fort, og litt sakte.

Nådde uke 32 i dag.

Bærekraftige nyheter fra Wolford

Lørdag formiddag i tights fra Wolford.

Bærekraftige nyheter fra Wolford

Når det kommer til strømper, underklær og fine basics har Wolford alltid vært en favoritt hos meg. Jeg har strømpebukser, underkjoler og noen topper som jeg har kjøpt opp igjennom, som jeg tar veldig godt vare på. Plagg jeg bruker som et innerste lag, som nærmest ikke merkes.

Nå er de fleste plagg fra Wolford i gjennomsnitt ganske dyre. Til gjengjeld er kvaliteten fantastisk og flere av mine plagg, inkludert strømpebuksene jeg sverger til (Individual Leg Support) har jeg hatt og brukt flittig i mange år. Det føles mer bærekraftig enn å kjøpe billige alternativer som må kastes etter kun noen få gangers bruk.

Og apropos bærekraft. Nå i september lanserer Wolford sitt første basics-sett (en turtleneck og en tights) sertifisert Cradle to Cradle ® Gold. Denne sertifiseringen går ut på et «fra vugge til grav» prinsipp som i praksis betyr at plagg som har denne sertifiseringen får et «closed loop» livsløp. De er altså bærekraftig produsert, laget av bærekraftige materialer og ved livet slutt kan de brytes ned og gjenvinnes til for eksempel jordsmonn og biogass.

Da jeg mottok pressemeldingen om disse plaggene tok jeg selv kontakt med pr-byrået for å høre mer. Jeg var heldig og fikk et vareprøve-sett til å teste. Dette er altså ikke et betalt innlegg, men en omtale av produkter jeg var oppriktig nysgjerrig på.

Først og fremst: plaggene er myke som smør! Tightsen er super-elastisk (den er ikke ment for gravide, men likevel behagelig i 7. måned!) og den får ikke knær selv når jeg har hatt den på lenge. Jeg bruker den hjemme når jeg slapper av, men som preggo-mama drister jeg meg ut i tights støtt og stadig. Sørger bare for at toppen jeg har til, skjuler litt rumpe og lår. Jeg er og blir en stor fan av tights!

Turtleneck og tights i bærekraftige materialer fra Wolford.

Nå litt mer om hva som er så unikt med disse plaggene.

For å sikre den økologiske syklusen er plaggene laget av nedbrytbare ingredienser som Lenzing Modal® (cellulosefiber derivert fra bærekraftig skogbruk), ROICA™ og Infinito®. Alle ingredienser som ikke er skadelige for miljøet når de bytes ned og resirkuleres til for eksempel biogass. Det brytes altså ned og går på et vis tilbake til naturen.

For kjøpere av disse Wolford-plaggene går det hele ut på at man bruker klærne så lenge man kan. Deretter tar man de med tilbake til en Wolford-forhandler og leverer dem inn (kunden får da 10% avslag på kjøp av nye Cradle to Cradle ® Gold-produkter i Wolford sine egne butikker). Wolford sørger for at plaggene blir resirkulert og gjenvunnet på industrielt og riktig vis. Og med det er sirkelen sluttet.

Personlig tror jeg vi i framtiden vil se mye mer av løsninger som dette. Det kjente sitatet til Vivienne Westwood; «Buy less, choose well, make it last» kom til tankene igjen her. Kvalitet over kvantitet. Og det å ha et bevisst forhold til hva som skjer med ting vi kvitter oss med.

Moteindustrien er en av de verste kildene til forurensning, og selv om det ennå er en lang vei å gå kan jeg ikke annet enn å bli happy når aktører tar ansvar, og et første steg i riktig retning, slik som Wolford gjør her.

Merket vil lansere flere plagg i samme serie i løpet av 2019.

#BecomeWolford

Morgenstund før profylakse

Her sitter jeg nydusjet og usminket og venter på å dra til sykehuset for å få en sprøyte de kaller profylakse fordi jeg har rhesus negativt blod og babyen positivt. Den virker visst forebyggende mot at babyen danner antistoffer eller noe. Før i tiden var det etter hva jeg forstår risiko forbundet med at mor hadde rhesus negativ blodtype. Heldigvis har medisin og forskning kommet langt.

Sist fikk jeg samme sprøyte (kun) etter fødsel, denne gangen skal jeg ha den både før og etter. Heldigvis er jeg ikke redd sprøyter og den gjør ikke spesielt vondt å sette heller. Noen andre som har vært med på dette?

Har forresten ny denimskjorte/jakke. Tom Wood åpner Tom Wood Market i Øvre Slottsgate 18 i dag, jeg var der i går på et slags pre-shopping event.

Tom Wood Market er en pop-up-butikk hvor de selger ut varer fra tidligere kolleksjoner til reduserte priser. De hadde mange fine kjoler, strikkegensere, jakker, kåper, tilbehør og selvsagt denim. Kan anbefale en tur innom. Ikke så lett å shoppe kjoler og lignende med stor mage, så det ble med dette ene plagget. Liker fargen, vasken, kvaliteten og passformen så godt. Det er egentlig en herreskjorte, og jeg er så fornøyd! Butikken holder åpent frem til jul.

Uke 28

Gravid, uke 28: komfortabelt undertøy og nesting.

Lenge siden. Uff.

Men nå har jeg savnet. Savnet å skrive her. Som for så mange andre går hverdagen nokså i ett for min del. Jobb- og familieliv skal balanseres på en så tilfredsstillende måte som mulig. Der er jeg ingen mester.

Bodhi fyller straks 2 år (!!) og er en aktiv og sjarmerende liten fyr. Det er tyngre å gå gravid nå gang nummer to, synes jeg. Samtidig som jeg prøver å nyte all tid med Bodhi før det kommer en baby som stjeler oppmerksomheten min, merker jeg på kroppen at jeg har mye mindre tid til å slappe av med beina høyt etter en lang dag. Mandag, fredag. Mandag, fredag. Sånn føles det litt. På plussiden betyr det at «gravideukene» fyker av sted sammenlignet med sist. Nesten så jeg glemmer hvilken uke jeg er i. Nå er det altså uke 28, og det spreller der inne og magen begynner å bli stor.

Det er høst i luften, men jeg er fremdeles varm. Ikke spesielt fan av å være unødvendig varm, men så var det all denne ekstra vesken i kroppen, og vekten ikke minst.

Det begynner å bli vanskeligere å kle seg. Fin og komfortabel er håpet der jeg står foran skapet hver morgen. Lettere tenkt enn gjennomført.

Er det én ting jeg sørger for at er maks komfortabelt, så er det undertøyet jeg går med. Har brukt altfor mye penger i sånne klassiske damete undertøysbutikker denne sommeren. Elsker å sondere sortimentet inne i disse butikkene. Og de har så mye bra. Nå har jeg lagt bort «sexy undertøy»-konseptet for lengst. Og det finnes innslag av blonder i min undertøysskuff også. Men jeg synes faktisk enkelt undertøy er både fint og sexy. Så det der er jo litt smak og behag. Siste tilskudd er iallfall et mikrofibersett fra Calida som jeg fikk i gave. Ser det ikke digg og fresht ut! Har flere ting fra merket fra før som jeg er veldig glad i og dessuten har jeg sett med ut en «pointelle» singlet også fra Calida på nett, som jeg nok må ha. Ja, må det.

Det er noe med graviditet og «nesting», jeg vil ha alt som er fint og mykt og behagelig og koselig (!?) og gjerne i hvitt eller kremfarget.

Så på kveldene hjemme går det i vintageinspirert nattkjoler over deilig, mykt undertøy og kanskje en tights. Og helt ærlig skulle jeg ønske jeg kunne gå kledd akkurat sånn på jobben også…

Tikk, takk

Ingen bebis ennå. Vente, vente..

Jeg er så fascinert av den svenske bloggeren Emma Elwin, som har kjøpt alt babytøy til sin ganske så nyfødte sønn brukt. Øvrige ting som vogn er miljøvennlig produsert osv. Jeg er ikke i nærheten av å være like flink, men jeg har arvet og fått låne så mye fint. Det er jeg skikkelig fornøyd med, som jeg har nevnt før, både med tanke på miljø og økonomi. Jeg sliter litt med tanken på at barn passer tøyet så i en så begrenset periode. Tenk på alt det barnetøyet som produseres og selges i den vestlige verden. Tøy disse små menneskene vokser så fort ut av. Kjøpte nylig en OshKosh B’gosh snekkerbukse str 12 mnd brukt. Hadde sånn selv da jeg var liten, så innrømmer en god dose nostalgi fikk meg på tanken. Og så har jeg strikket ferdig den lille genseren. Strikket helt på slump. Perfekt ble den ikke, men fin likevel. Disse plaggene skal på så fort de kan brukes med opprullede kanter. Godt jeg er fan av oversized klesstil, da jobber jeg liksom litt i mot at klærne har så kort levetid på små voksende krapyl.

God helg!

Nesten høst

Det har vært kaldere i luften og det klager jeg egentlig ikke over som høygravid. Det gjør at jeg sover bedre. Dessuten er det ikke så lett å nyte indian summer når man er fortung. Skulle gjerne ha løpt, syklet og svømt mer i den siste varmen, men det blir ikke helt til det. I dag skal det faktisk bli sommervarmt så jeg vurderer en tur på stranden med campingstol og bok. Ha ha. Syn for guder.. Den siste ventetiden er ganske så seig. Mange av mine eks-gravide venninner melder og skriver «Kjenner følelsen, jeg vet hvordan du har det». Men dagene går, og app’en på telefonen min teller ned mot termin med tall bestående av ett siffer nå. Det drikkes te, bakes glutenfrie rundstykker og strikkes. En bitteliten rillegenser. Og så ventes det.. Er så mange fine damer rundt med meg helt ferske bebiser nå. I helgen besøkte jeg bestis, Line, og to dager gamle «lillebror». Så liten, fersk og helt perfekt. I sommer har vi hengt med det som blir fetteren til mini. 2 måneder ung, og helt skjønn. Min tur nå, synes jeg. Manne seg opp til den store kvinneprøven og glede seg til resten, si!