Dagdrømmer, uke 35

Når man sitter tungt i stolen iført støttestrømper og en stor og uformelig bukse, dratt godt opp over magen, er det lett å drømme seg bort i hva man ville hatt på seg hvis man hadde sin vanlige figur. Å kle seg nå er en slags jukselek. Hver morgen jukser jeg meg frem til noe som ligner på et anstendig antrekk, men egentlig er det kun forfinet sofa-kosetøy jeg går med. I går for eksempel var det tights, en lang singlet med en ullgenser og en trenchcoat over.

Så i dag har jeg altså dagdrømt litt rundt hvordan jeg gjerne skulle gått kledd hvis jeg ikke var gravid og tung. En drømmedag i en annen virkelighet ville bestått i bytur og lunsj med en venninne iført jeans, ullgenser, fine sokker og joggesko. På kvelden kunne jeg gjerne tenke meg date med mannen, middag og ballett i operaen kanskje. Og da skulle jeg hatt på en enkel ulltrøye og tynne merinostrømpebukser, et pent skjørt, fine boots og en lang kåpe over.

Blir nok en stund til jeg får meg en slik dag, men derfor er det ekstra deilig å dagdrømme.

Favoritter akkurat nå:

1. Original denim fra Tôteme. Aaahh, å passe inn i en fin jeans…

2. Stor quiltet veske fra Ellis & Ivy. Rommer så mye!

3. Lue fra Le Bonnet. Sitter så høyt og fint på hodet.

4. Sokker fra Antipast. Så dyre, men så fine. Små kunstverk. Og så kommer de i tynn ull.

5. Styggfine joggesko fra New Balance. Modellen heter 991.

6. T-skjorte i merinoull fra Pierre Robert. Enkel og fin til en OK pris.

7. Nydelig skjørt (for de som kan skilte med en midje!) fra danske Skall Studio. Et merke jeg oppdaget på Instagram som har SÅ mye fint.

8. Drømmegenser fra det danske og bærekraftige merket Aiayu, strikket i babylama-kvalitet. Så enkel og samtidig så utrolig fin passform. (Jeg skal i gang med å forsøke å strikke en som ligner. Wish me luck!)

9. Semsekede ankelboots fra ATP Atelier. Klassiske og med fin hel.

10. Tynn merinoull-strømpebukse fra Pierre Robert. Fin finish og varmere enn nylon som jo er fint når kulda kryper på.

Uke 34

Høst! Klar luft og klar himmel.

Mer enn bare ganske fint.

Gikk ut på Kadettangen i Sandvika (i sneglefart så klart) etter legetimen min i går, for å slå ihjel tid mens jeg ventet på at butikkene skulle åpne. Det var hit (og ut på Kalvøya) jeg syklet om somrene da jeg var liten for å bade. Mmm, nostalgi. Og nå har de gitt stedet et skikkelig løft med ny strand og kjempefint stupetårn.

Jeg kom meg aldri dit i sommer, og i går var jeg mutters alene der ute. Det passer meg egentlig bedre enn en stappfull strand på en varm sommerdag. Vanskelig å ikke bli bergtatt av sol, klar luft og blikkstille hav.

Uansett, ble i går sykemeldt inntil jeg skal ut i permisjon om noen uker. Litt kjedelig, men også fint å kunne ta det helt med ro, lytte til kroppen. Og da mener jeg ikke overdrevent føleri, men rett og slett å bare kjenne etter og legge aktivitetsnivået i forhold til dagsformen. Man går jo faktisk kun gravid en brøkdel av livet. Det var lettere å få nok hvile sist gang, da jeg ikke hadde en liten en til hjemme. Nå prøver jeg bare å ha det så fint jeg kan med Bodhi inntil han blir pent nødt til å dele mamma og pappa med en lillesøster.

Bloggen blir fin å ha fremover. Jeg trenger å ha noe å gjøre. Og jeg liker å lage content i form av tekst og bilder. Det er det jeg jobber med til daglig. Kommersielt content. Her gjør jeg det for min egen del og styrer alt selv. Det er også fint.

Vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet om du også går gravid, er nybakt mamma eller bare kjenner deg igjen i noe av det jeg deler. Blogg og sosiale medier får meg til en viss grad til å føle meg mer knyttet til omverdenen i perioder når jeg går hjemme og har mye tid for meg selv, sånn som nå. Så fyr løs hvis du har noe på hjertet!

/J

Helg i sneglefart

Så var 34. uke påbegynt og det føles litt som om jeg puster tyngre og går saktere for hver uke som går nå. Ha ha, den følelsen har garantert røtter i virkeligheten. Det begynner å bli tungt og formen er litt så som så. Bodhi spør meg stadig vekk om ikke jeg vil låne en bil eller et tog for å kjøre det hit og dit etter hans tog eller bil, langt der nede på gulvet. Ikke så lett med den store magen, nei, men jeg gir det selvsagt et forsøk nå og da. «Mamma? Låne den?» Med den søteste lille stemmen. Til tider tøft å avslå..

På fredag plukket jeg strå, ikke så langt unna der vi bor, og synes de gjorde seg godt i Skulltuna-vasen min i stua. Jeg har egentlig ikke sjekket hva blomsterbutikkene tar for disse bukettene med strå. Har bare fått med meg via Instagram at de har blitt svært så populære den siste tiden. Selvplukk-sesongen er nok litt på hell men det føltes uansett både hyggelig og fint å romstere der i sivet med sol i fjeset og saks i hånden for å høste en bukett til helgen. Så får jeg heller ty til blomsterbutikkene som selger disse neste gang.

Har også startet et nytt strikkeprosjekt. «Lillesøsters romper» fra danske Petite Knit er på pinnene og med mamma som co-pilot skal jeg komme i mål med denne å-så-nuttete, romperen til lille My i magen. Strikker den parallelt med «Striber på langs» genser, også fra Petite Knit. Litt nytt for meg å strikke på så tynne pinner (3mm!), men fint å variere litt.

For de som måtte lure, så har jeg på meg genser fra Bik Bok (ny), kåpe fra Never Denim (gammel favoritt), bukse fra Emma Elwin x Boob, sko fra Diemme, veske fra Yvonne Koné, solbriller fra Tom Ford. Bodhi har skinntøfler fra Béton Studios/ via Bebbe Kids og ulljoggebukse fra Christina Rohde/Colorwool.no.

Fort og sakte

Fort og sakte beskriver ukene mine for tiden. Det er ekstremt hektisk på jobb, og selv om jeg jobber 30% redusert nå på slutten av svangerskapet, er arbeidshverdagen mer busy enn på lenge. Jeg liker å ha mye å gjøre, og at dagen på jobb går fort. Og for en morgenfugl som meg er det ikke noe problem, svangerskap til tross, å være på kontoret mellom klokken 7 og 8. Så det er jeg ofte.

For nå i siste fase av svangerskapet, kan jeg gjerne våkne før klokken fem og ikke få sove igjen. Det er visst vanlig å sove dårligere mot slutten. Husker det var sånn for meg sist også. Det varierer litt, og enkelte dager føler jeg meg faktisk helt opplagt likevel. Men det er som regel kun frem til ettermiddagen. Tilbake til det om litt.

Fra jeg er i gang på jobb, går det i et hakkenes kjør til klokken rekker å bli halv to, to. Og det blir den før jeg vet ord av det. Da er jeg egentlig ferdig for dagen, men ikke like ofte i mål med alt på listen min, dessverre. Jeg kommer meg iallfall som regel hjem tidsnok til å rekke en rask hvil før jeg henter Bodhi i barnehagen.

Hvilen hjelper på, men likevel er jeg ganske så laber i formen på ettermiddagene og om kvelden. Jeg tenker at hver dag er et lite maraton og i siste tredjedel av løpet er jeg sliten og uten krefter. Med det kommer alle følelsene rundt å ikke være en god nok mor og kjæreste for de to fine jeg bor sammen med. Sukk. Jeg karrer meg gjennom ettermiddagene og kollapser som en potetsekk i godstolen når Bodhi legger seg. Og da strikker jeg. Det er noe meditativt over det. Formiddagens høye tempo virker fjernt og hodet rekker å rense ut udefinert groms før jeg legger meg. Det er fint.

Jeg ble for litt siden ferdig med min første «helt etter oppskriften» Skappel-genser. Synes den ble fin. Nå strikker jeg er Skappel-aktig genser nr 2 med blant annet garn fra Garnsurr.no. Det er tynt merinogarn håndfarget av flyktningekvinner. Et skikkelig fint integreringstiltak spør du meg. Sånt gjør meg glad, og så håper jeg genser’n blir så fin at den blir en favoritt i permisjonen. Skal få tatt noen fine bilder av ferdige gensere og publisere. I promise!

Så sånn går nå ukene. Mest fort, og litt sakte.

Nådde uke 32 i dag.

I butikk

God morgen! I kveld er det duket for julebord på jobben. Derfor rigges det hele dagen på kontoret og som vanligvis sitter ved en kontorpult benytter dagen til å jobbe ute i butikk. Så nå er jeg på vei til Days Like This på CC Vest for å tilbringe dagen i møte med kundene våre. Det blir hyggelig – jeg gleder meg! Har selvsagt på meg klær fra julekolleksjonen. Turtle dress og Stay genser over en jeans, med joggesko til, blir dagens uniform.

Home alone

Ikke som i julefilmen, selv om jeg elsket den som barn og godt kunne hatt den på i bakgrunnen i kveld.. Nei, mer som i hjemme alene med sovende baby, rotete hjem, et upyntet juletre i stua (desember tok meg som julekvelden på kjerringa i år, gitt) og et høyst reelt underskudd på søvn.

Små cowboy-strekker på sofaen har blitt en (u)vane. Bildet over er selvsagt en dårlig «staget» selfie, men sånn ser ofte virkeligheten ut imens far tar kveldsstellet med bolla.

Etter dagens lille timinutterslur samlet jeg krefter til å varme meg litt rødvinsgløgg, sette på en «christmas classics»-liste på Spotify og pynte treet! Alene. Som eneste dekorsjef. Deilig! Naturligvis henger pynten høyt i år. Spent på hvor mange kuler som knuser før treet skal på dynga.

Til helgen står to julebord for tur. Samle overskudd osv. Men så skal man ikke kimse av gode hjelpemidler for å trylle fram en følelse av freshness. Hadde i høst en ganske lang sminkeløs periode som nå har sklidd over i «hei foundation, solpudder og eyeliner». Vinteren krever sitt.

Far i huset kom hjem med Rudolph Care Body Oil fra taxfree til stor glede! Så her smøres det til alle døgnets tider. På nattbordet mitt står et arsenal av fettholdige produkter. Håndkrem, leppepomade, body oil og krem for tørre føtter/sprukne hæler(!). You name it. En «beauty product addicts» bekjennelser.

Er altså mer opptatt av å jakte fresh-følelsen enn hva jeg skal ha på meg… (Sørget for en runde med eksfolierende ansiktsskrubb fra Excuviance og anti-kvise middel fra Mario Badescu i kveld som tidlig prep for helgen.) Jeg kuppet en fin, langermet, svart blondekjole på Black Friday som skal få lufte seg med jentene på lørdag. Antrekk til årets jobbjulebord på fredag får jeg grave frem på sparket.

Dette ble langt om ingenting, men når man bruker opp alle krefter og tilgjengelige hjerneceller på jobb hver dag kan man vel tillate seg litt fjoll på kveldstid. Non?

Over og ut.

Ut av hi

Hei. Nå var det lenge siden gitt. Tenkte det var på høy tid med et hei. Så nå sitter jeg her på en benk ved vannet i stekende vårsol og kjenner på at vi går årets fineste tid i møte. 

Jeg har ikke så mye på hjertet egentlig. Eller kanskje har jeg det. Kalenderåret har passert hele tre merkedager siden sist jeg skrev. Valentine’s, morsdag og nå sist kvinnedagen. 

Førstnevnte er jeg ganske skeptisk til. Det er hyggelig med en blomsterkvast eller en hjemmelaget middag fra kjæresten, for all del, men pompøs feiring av denne dagen er ikke noe for meg. 

Morsdag var litt stas i år, i og med at det var min første som mamma. En blomst og en god frokost holder i lange baner her også. Selv ble jeg mest glad for kortet jeg fikk, hvor det stod at uten meg hadde gutta i husholdet vært lost. Slikt er hyggelig å høre.

En tidligere kollega skrev en fin og morsom kronikk om Valentine’s og morsdag. Hun rettet blant annet fokus mot de som er single og de som ikke lenger har en mamma. Disse merkedagene er ikke bare fryd og gammen. Og det er med dette i tankene jeg tenker man kanskje kan holde det litt nedpå. Unngå å la det flomme over med hyllester og rosenrøde historier i sosiale medier. Hver sin lyst. Jeg skal ikke nekte noen å dele sin glede, men jeg tenker at generell forståelse for andres situasjon og en god dose empati gjør seg også på slike dager. 

Så var det kvinnedagen. Og i år var den nok mer top of mind hos mange, ettersom verdens mektigste land nå styres av en mannsjåvinist. Feminist. Slagordet «We should all be feminists» har verset i sosiale medier den siste tiden. Begrepet feminist har fått ny, frisk luft under vingene, mye takket være Trump. 

Demonstrasjonene etter innsettelsen av Trump blir nevnt av foregangskvinner innen feministbevegelsen som bevis på at det finnes håp. Omfanget, og at de gikk fredelig for seg, gjør feminister verden rundt stolte, på lik linje med at samme faktum irriterte Twitter-maniske Trump noe helt grenseløst. 

Jeg gikk ikke i tog 8. mars. Men jeg var innom jobben for å ta farvel med en kollega som slutter. En smart, sterk, inspirerende og snill kollega, som også er kvinne. I magasinbransjen er det mange sterke, dyktige og inspirerende kvinner. Jeg har alltid følt meg heldig som har vært omringet av slike damer i jobbsammenheng. 

Så tilbake til ordet feminist. Hva ligger i begrepet tror jeg kan sies både å være åpenbart til en viss grad, men også individuelt for mange. Som ung jente i Norge i dag kan nok noen føle seg litt lost i å skulle definere seg selv som feminist. Det er på en måte så selvfølgelig i mange sammenhenger, at en del unge jenter kanskje ikke helt vet akkurat hva de legger i begrepet når de blir spurt om de er det. Særlig kan det være lett å bli litt perpleks hvis den som spør allerede har et mer tydelig standpunkt i saken enn den som blir spurt. 

De fleste norske jenter i dag vokser opp med mulighetene åpne, og blir gjerne fortalt fra de er helt små, at de kan bli akkurat det de vil. Slik var det ikke før i tiden, og slik er det dessverre ikke i alle land i dag heller. 

Her hjemme er det mye fokus på å oppnå lik lønn for likt arbeid, og å få flere kvinner inn i høytstående stillinger. At Arbeiderpartiet, som ønsker å være landets mest likestilte parti, scorer lavt på likestilling i distriktene er trist og vitner om at det fremdeles er langt til mål. Selv for de som har fokus på temaet. 

Internett og sosiale medier er et tveegget sverd når det gjelder feminisme. Flotte verktøy for å spre budskap, og skape og rette søkelys mot rollemodeller i form av dyktige, sterke foregangskvinner. Men de samme flatene bidrar også til økt kroppsfokus blant unge jenter og skjevt kvinnesyn blant unge gutter som tror at porno og Tumblr-estetikk er virkelighet. 

Russesang-trenden som herjer for tiden håper jeg blir ukul i like stor fart og like stor grad som den ble en greie i utgangspunktet. Og takk og lov for Ulrikke Falch som engasjerer seg og benytter kjendisstatusen sin til å spre et viktig budskap. Hurra for Jenny Skavlan som inspirerer unge jenter i så mangt, og som vil ordet «guttejente» til livs (et begrep jeg har brukt mange ganger selv). Hurra for kvinnelige ledere, kvinner som løfter andre kvinner opp og frem, og for menn som ikke føler seg truet av sterke og smarte damer. Hurra for unge innvandrerjenter som lærer seg norsk i rekordfart og setter seg høye karrieremål.

Hurra for Malala og Emma Watson. Hurra for Lena Dunham. Hurra for høyesterettsdommer i Washington, Ruth Bader Ginsburg og feminist, aktivist og journalist Gloria Steinem, som begge har kjempet for kvinners rettigheter gjennom lange, lysende karrierer. Passert 80 år er de femdeles yrkesaktive, og har begge sagt offentlig hva de mener om Trump. 

Det er håp. Vi må bare aldri slutte å engasjere oss. Vi må ta plass og ta ordet. 

Engasjement og empati. To gode nøkkelord. 

Og for min egen del, inntil jeg eventuelt får en datter, skal jeg jobbe for å oppdra en sønn som hyller og respekterer sterke kvinner.

Om du kom helt hit, så takker jeg for oppmerksomheten. Dette innlegget ble lengre enn forventet. Jeg hadde visst en del på hjertet, viste det seg.

God helg!

Godt nytt år! 

Så skulle man begynne å skrive 2017 bak en hver dato. Føles bra. Ny frisk, blanke ark og så mange fargestifter man kan ønske seg. Har jeg noen nyttårsforsetter? Spørsmålet dukket opp rundt middagsbordet på nyttårsaften og til frokost nyttårsmorgen. Nei, egentlig ikke, var svaret jeg ga. Det føles så utdatert det der med trening, sunn mat og å skulle være mer økonomisk. Det er jo ikke det, det ligger der bak i hjernebarken nokså konstant hos meg. Men mål er fint å ha, mål for 2017. De kan man jo nå stykkevis og delt om man ikke når alle helt. Her er noen av mine mål for det nye året. 

Jeg vil være mest mulig ute i frisk luft. 

Jeg vil øve på å være mer tålmodig. 

Jeg vil sove nok til å holde hodet klart.

Jeg vil lese flere bøker. 

Jeg vil gjøre flere ting med hendene mine. 

Jeg vil være en bra mamma og kjæreste. 

Jeg vil leve mer her og nå. 

Jeg vil kjøpe færre ting. 

Jeg vil lytte mer. 

Jeg vil puste med magen.

Jeg vil få med meg flest mulig soloppganger, solnedganger, nymåner og fullmåner.

Jeg vil lære nye ting. 

Jeg vil nyte resten av mammapermen, så jobbe hardt når jeg er tilbake på kontoret.

Og så vil jeg tusen ting til, men jeg avslutter her. 

Bildet er fra en lang tur vi gikk i romjulen. Det er det det går i om dagen, lange trilleturer. Og jeg er så glad for at solen har snudd, at det endelig er minusgrader og mye klarvær. 

Håper dere alle har en fin start på det nye året. 

3 måneder som familie i dag

I dag er det tre måneder siden mini kom til verden. Det såkalte 4. trimester er over. Hurra for det. For det er som alle sier, ting blir lettere når det mest intense spedbarnsdtadiet er forbi. Jeg merker at Bodhi har det bedre nå, mindre vondt i lille magen sin. Dessuten har han blitt glad i faste rutiner, så nå er vi mer samstemte.

Tre måneder som liten familie. Og så er det snart jul. Den skal feires hos oss for første gang i år. Juletre, pynt og pinnekjøtt står på huskelista. Desember er alltid hektisk. Jeg som trodde permisjon og ledig tid skulle gjøre gaveinnkjøp lekende lett. Der må jeg bare tro om igjen, for Bodhi synes ikke alltid det er like stas å ligge i vognen sin mens jeg løper rundt i butikker på ulike kjøpesentre. Takk og lov for nettshopping. 

Det er bare å gjøre sitt beste for å nyte desember med lave skuldre. Klarer man det er førjulstiden er den beste!