17. mai i Palma

Man lengter jo litt hjem på 17. mai når man befinner seg i utlandet. Jeg gjør iallfall det. Selv når det regner og er kaldt hjemme. Har ikke brukt bunaden min på to år. I fjor var jeg gravid. Her var det forøvrig mellom 26 og 28 grader i går.

Vi dro til Palma for å drikke et glass bellini til frokost og for å spise verdens beste is. Pistasjisen som jeg skrev om tidligere. Jaggu ble det to is på oss hver. Før lunsj! Det er lov på 17. mai. (Skal du til Palma og vil unne deg en smak på verdens beste pistasjis, så ligger sjappa på Carre dels Oms, sentralt i byen. Herligheten koster rundt 25 kr. På mitt lokale kjøpesenter hjemme betaler jeg 42 kr for én kule, fordi den er «hjemmelaget». Blodpris spør du meg.) 

Pistasj

Jordbær, melkesjokolade og kokos

Mandarin, mørk sjokolade og nøtter


Turistmagnet ja, men å, så vakkert!

Valldemossa, eller Valldemosa som det visstnok også kan skrives, var et gjengangertips da jeg fortalte folk at jeg skulle til Mallorca for første gang. En liten fjellandsby ikke så langt fra Palma. 

Jeg liker å komme meg opp i høyden på nye steder. Det er en slags symbolsk greie med å få oversikt på sett og vis. Og det er egentlig bare vrøvl, for man får jo ikke nødvendigvis spesielt god oversikt av å besøke høytliggende steder. Likevel føles det tilfredsstillende og utsikt gjør godt for sjela. Så jeg visste at vi måtte en tur til Valdemossa. 

Mai er heldigvis litt utenom den verste turistsesongen og vi valgte å dra dit på en mandag. Likevel var det norsk jeg hørte de andre kundene snakke, i den første butikken jeg stakk hodet inn i. Det var liten tvil vel framme i Valdemossa om at stedet var en turistmagnet. Men det får man tåle. For hvis man velger å gi fokus til øyenene i stedet for ørene så angrer man neppe på en tur til den å, så vakre fjellandsbyen. 

Her er noen bilder fra vår dag der oppe. Noen av bildene er litt skakke, fult klar over det. Sett det på sjarm-kontoen. Har nemlig en linse som ikke kan zoome, så det begrenser utsnittene i en del tilfeller. 

Fant oss et lite tapassted i en rolig sidegate til lunsj. Satt ved et vidåpent, stort vindu med panoramautsikt. Ganske flott til en mandag å være. 

In English: Got in the car Monday and drove half an hour up to Valldemossa. A place several people recommended we’d go when in Majorca. A tourist magnet for sure, but so beautiful. If you focus on what you see and pay less attention to all the other tourists speaking different languages, including your own, everywhere you look it’s nothing but pretty. Here are some photos from our day spent in the green mountain village. 


PS. Har på kjole og t-skjorte fra H&Ms Studio Collection, solbriller fra Ray Ban. 

Første smakebit av Palma

Så fikk jeg løst inn den ene bursdagsgaven fra mannen i går. 2,5 timer alene på hammam-spa. Ah, jeg kom ut et nytt menneske. Først fikk jeg nyte steam-rom, basseng og hot stone-benk. Så ble jeg hentet, lagt på en oppvarmet marmorseng/benk, såpet inn og skrubbet over hele kroppen. Skylt og vasket ren av en dame med fast håndtrykk og sikre bevegelser. Deilig når folk vet hva de driver med. Til slutt ventet én times massasje. Full kroppsmasasje med fokus på nakke og skuldre. Det var himmelsk. Og aldri har jeg hatt så myk hud siden jeg var barn. Flink han mannen min. For en lur bursdagsgave. Dessuten, da jeg kom ut stod han der med et glutenfritt kakestykke (se bilde). Vet ikke egentlig om jeg fortjente alt dette.

Etter behandlingen surret vi rundt i Palma i noen timer. Spiste lunsj, med en litt masete baby på armen. Det er jo aldri fryd og gammen hele tiden. Etter lunsj spiste jeg den beste pistasjisen jeg noensinne har spist, og pistasjis er min favoritt, så jeg har på en måte spist noen. Mer om den siden, den fortjener sin egen post. 

Men Palma, åh Palma. Det kan vel kalles kjærlighet ved første blikk. Litt Barcelona, litt Paris. (Og jeg liker Paris, men ikke så veldig godt Barcelona.) Tenk at en så fin «sydenøy» kan ha en så fin «hovedstad». Det må nok bli mange turer til inn dit. Her er noen bilder fra gårsdagens rusletur. Snublet blant annet over en sjarmerende bokhandel. Babel. Så sjarmerende faktisk at den kun solgte bøker på spansk og catalansk. Fint det, det er ikke turister som skal prege og pleases av en by. 

En første smakebit altså. Fersk romanse. 

Så kan du drømme deg bort litt. Vi hørte nemlig at det snødde hjemme i morges. 

Sitt første bad


Formen har kommet seg, men det tok noen ekstra dager. Føles merkelig at vi har vært her en uke allerede. Nå kribler det i hele kroppen av etterlengtet ny energi, og nysgjerrighet over hva denne øya har å by på. I morgen skal jeg til et hammam-spa-sted i Palma og cash’e inn en av bursdagsgavene jeg fikk av mannen før vi dro. 2,5 timer alene på spa, med massasje og behandling. Ah, jeg klarer nesten ikke forestille meg hvor deilig det skal bli. Gleder meg til å utforske Palma og spise god tapas på en fortauskafé i etterkant. 

Som bildene viser går det i late dager på stranden under parasol. Når Bodhi sover får jeg endelig ligget litt rett ut i solen. Som i gamle dager. Tenk at man lå pal i syv timer og stekte.. uten parasol! Det gjorde jeg, og elsket det. Tror ikke jeg savner det. Men å være på stranden med en baby som krabber og åler seg dagen lang er ingen avslappende affære. I dag fikk han sitt første bad i sjøen! Litt friskt, men høye gledeshvin og sprelske bein avslørte at han storkoste seg. Ingenting gleder badenymfe-hjertet mitt mer. 

Palmanova

Vel fremme og vel installert. Bor i en leilighet i Palmanova, litt utenfor Palma. Nyter varmen og fin natur. Endelig sol på kroppen. Dessverre har jeg vært en eller annen form for influensasyk siden vi kom. Typisk. Takk og lov for sterke Ibux fra spansk apotek. For så kommer jeg meg iallfall ut i løpet av dagen. På bedringens vei nå. Gleder meg til å utforske mer av øya. Har også funnet meg et yogasted i nærheten. Må bare bli frisk nå, så kan det virkelige «øylivet» begynne. 

Vamos! 

I går hadde jeg bursdag! Solen skinte fra blå himmel og jeg feiret med nærmeste familie. Det er faktisk ikke så verst å bli eldre. Fordi et år eldre betyr bittelitt klokere. 

Snart er vi ferdig pakket og klare. I kveld reiser vi til Mallorca og blir der i en hel måned. Det skal bli så fint. Endelig sol, varme, strand og sjø. Avslutter altså mammapermen med en måned i syden-eksil, mens typen får en myk start på sin pappaperm. Vet ikke hvem av oss som er heldigst, føler egentlig at vi alle vinner.

Følg med for postkort, eller feriebilder om du vil, og oppdateringer fra reisen her i ukene fremover. Ciao så lenge.  

Har kjøpt ny baby-caps (all the way from NYC, fra merket Fair Ends) og solbriller fra Mustachifier til Bodhi. Foreløpig kan han ikke få det av fort nok. Så her må det jobbes. Det er mor som er sjefen. Enn så lenge. 

God påske!

Endelig noen dager til fjells. Strikker, spiser god mat, kommer oss ut på tur og ser krim. Sovner på sofaen halvveis i hver episode, så kommer til å ha hodet fult av uløste mordgåter når påsken er over. Har det ellers som plommen i påskeegget. Skulle teste langrenn med mini i pulk, men lot skiene bli hjemme da det var lite snø igjen her oppe. Typisk at det snødde i går og drysser lett igjen nå. Neste sesong skal vi bli den pulk-familien. Bare vent og se. 

Fordi jeg snart har bursdag..

Med alt som skjer i verden for tiden føles det litt overflatisk å skrive innlegg om ting man ønsker seg. Jeg har unngått å gjøre det lenge, men nå er det vår og jeg har bursdag snart. Så da gir jeg meg selv lov. En liten post a la «dette ønsker jeg meg nå» som vi kjenner så godt fra motemagasinene.

Kort etter påske skal jeg reise til varmere strøk for en lengre periode. Skulle gjerne vært chic hver dag på den reisen, men sannheten er at jeg skal bære på og krabbe etter en aktiv 8-måneder gammel baby. Så blir spennende å se om jeg klarer å pakke smart og riktig. Aldri lett.

Og rett før avreise fyller jeg år, så her er noen av mine beskjedne (kremt, kremt) ønsker satt pent sammen for å illustrere hvor fin jeg potensielt kan bli.

Topp fra FWSS. Jeans fra Weekday. Vesken Aiko fra Cala Jade. Solbriller fra The Row/ Oliver Peoples. Night Repair olje til ansikt fra Aurelia hos Kicks. Matte Wawes Texture Lotion fra Oribe. Skinnsandaler fra Since Oslo. (Hurra for mye fin norsk design!)

What’s your superpower? 

For meg, som er langt inne i mammapermbobla, skal jeg si det har vært en hektisk uke. Permen går mot slutten, så det er sikkert sunt med en liten forsmak.. Ut av vinterdvale og på med litt maskara igjen. Nå skal jeg bare komme meg gjennom denne uka, så venter påskefjell og så en lengre feriereise i mai. 

Fikk dette nettet da jeg kjøpte solbriller til mini fra en tysk nettbutikk. «I’m a mom. What’s your superpower?» Mamma-humor på sitt beste.

Ut av hi

Hei. Nå var det lenge siden gitt. Tenkte det var på høy tid med et hei. Så nå sitter jeg her på en benk ved vannet i stekende vårsol og kjenner på at vi går årets fineste tid i møte. 

Jeg har ikke så mye på hjertet egentlig. Eller kanskje har jeg det. Kalenderåret har passert hele tre merkedager siden sist jeg skrev. Valentine’s, morsdag og nå sist kvinnedagen. 

Førstnevnte er jeg ganske skeptisk til. Det er hyggelig med en blomsterkvast eller en hjemmelaget middag fra kjæresten, for all del, men pompøs feiring av denne dagen er ikke noe for meg. 

Morsdag var litt stas i år, i og med at det var min første som mamma. En blomst og en god frokost holder i lange baner her også. Selv ble jeg mest glad for kortet jeg fikk, hvor det stod at uten meg hadde gutta i husholdet vært lost. Slikt er hyggelig å høre.

En tidligere kollega skrev en fin og morsom kronikk om Valentine’s og morsdag. Hun rettet blant annet fokus mot de som er single og de som ikke lenger har en mamma. Disse merkedagene er ikke bare fryd og gammen. Og det er med dette i tankene jeg tenker man kanskje kan holde det litt nedpå. Unngå å la det flomme over med hyllester og rosenrøde historier i sosiale medier. Hver sin lyst. Jeg skal ikke nekte noen å dele sin glede, men jeg tenker at generell forståelse for andres situasjon og en god dose empati gjør seg også på slike dager. 

Så var det kvinnedagen. Og i år var den nok mer top of mind hos mange, ettersom verdens mektigste land nå styres av en mannsjåvinist. Feminist. Slagordet «We should all be feminists» har verset i sosiale medier den siste tiden. Begrepet feminist har fått ny, frisk luft under vingene, mye takket være Trump. 

Demonstrasjonene etter innsettelsen av Trump blir nevnt av foregangskvinner innen feministbevegelsen som bevis på at det finnes håp. Omfanget, og at de gikk fredelig for seg, gjør feminister verden rundt stolte, på lik linje med at samme faktum irriterte Twitter-maniske Trump noe helt grenseløst. 

Jeg gikk ikke i tog 8. mars. Men jeg var innom jobben for å ta farvel med en kollega som slutter. En smart, sterk, inspirerende og snill kollega, som også er kvinne. I magasinbransjen er det mange sterke, dyktige og inspirerende kvinner. Jeg har alltid følt meg heldig som har vært omringet av slike damer i jobbsammenheng. 

Så tilbake til ordet feminist. Hva ligger i begrepet tror jeg kan sies både å være åpenbart til en viss grad, men også individuelt for mange. Som ung jente i Norge i dag kan nok noen føle seg litt lost i å skulle definere seg selv som feminist. Det er på en måte så selvfølgelig i mange sammenhenger, at en del unge jenter kanskje ikke helt vet akkurat hva de legger i begrepet når de blir spurt om de er det. Særlig kan det være lett å bli litt perpleks hvis den som spør allerede har et mer tydelig standpunkt i saken enn den som blir spurt. 

De fleste norske jenter i dag vokser opp med mulighetene åpne, og blir gjerne fortalt fra de er helt små, at de kan bli akkurat det de vil. Slik var det ikke før i tiden, og slik er det dessverre ikke i alle land i dag heller. 

Her hjemme er det mye fokus på å oppnå lik lønn for likt arbeid, og å få flere kvinner inn i høytstående stillinger. At Arbeiderpartiet, som ønsker å være landets mest likestilte parti, scorer lavt på likestilling i distriktene er trist og vitner om at det fremdeles er langt til mål. Selv for de som har fokus på temaet. 

Internett og sosiale medier er et tveegget sverd når det gjelder feminisme. Flotte verktøy for å spre budskap, og skape og rette søkelys mot rollemodeller i form av dyktige, sterke foregangskvinner. Men de samme flatene bidrar også til økt kroppsfokus blant unge jenter og skjevt kvinnesyn blant unge gutter som tror at porno og Tumblr-estetikk er virkelighet. 

Russesang-trenden som herjer for tiden håper jeg blir ukul i like stor fart og like stor grad som den ble en greie i utgangspunktet. Og takk og lov for Ulrikke Falch som engasjerer seg og benytter kjendisstatusen sin til å spre et viktig budskap. Hurra for Jenny Skavlan som inspirerer unge jenter i så mangt, og som vil ordet «guttejente» til livs (et begrep jeg har brukt mange ganger selv). Hurra for kvinnelige ledere, kvinner som løfter andre kvinner opp og frem, og for menn som ikke føler seg truet av sterke og smarte damer. Hurra for unge innvandrerjenter som lærer seg norsk i rekordfart og setter seg høye karrieremål.

Hurra for Malala og Emma Watson. Hurra for Lena Dunham. Hurra for høyesterettsdommer i Washington, Ruth Bader Ginsburg og feminist, aktivist og journalist Gloria Steinem, som begge har kjempet for kvinners rettigheter gjennom lange, lysende karrierer. Passert 80 år er de femdeles yrkesaktive, og har begge sagt offentlig hva de mener om Trump. 

Det er håp. Vi må bare aldri slutte å engasjere oss. Vi må ta plass og ta ordet. 

Engasjement og empati. To gode nøkkelord. 

Og for min egen del, inntil jeg eventuelt får en datter, skal jeg jobbe for å oppdra en sønn som hyller og respekterer sterke kvinner.

Om du kom helt hit, så takker jeg for oppmerksomheten. Dette innlegget ble lengre enn forventet. Jeg hadde visst en del på hjertet, viste det seg.

God helg!