Hei fra Österlen

Nyter ferie og lange, late dager i Skåne. Været er ingenting å skryte av, dessverre. I fjor var vi på stranden hver dag i over to uker i strekk. Sånn er det med skandinavisk sommer. Uforutsigbart. Men vi har det fint likevel. Det er så mange idylliske små steder å kjøre til for å gå en tur, ta en kaffe, kjøpe keramikk eller gå på loppis. Dagene går. I morgen blir det dagstur til Køben. Det kan jeg li'!

Ashtanga i Kragerø

Aaaaah, endelig ble det Ashtanga på meg. Attpåtil en skikkelig bra økt. Og det ved en ren tilfeldighet.

På onsdag var jeg ute og løp en tur om morgenen her i Kragerø. Det var ganske tidlig, og stille og rolig ute. Når jeg snur meg i en bakke for å gå til siden for en bil jeg hører bak meg, er det venninnen min Ida som kommer kjørende. 

«Å, hei! Ha ha ha. Saklig å møtes som dette. Hvor skal du a?»

«Ha ha ha, så sporty du er. Jeg skal på yoga.» 

«Jeg vil også!»

«Jeg skrev jo det til deg på SMS, at det er yoga tre ganger i uken her.»

«Den meldingen har jeg ikke lest.»

Så gikk jeg altså glipp av mandags- og onsdagstimen. Skuffa. Men på fredag var jeg på plass sammen med Elin som jeg er her med. Ida med gjest var der også. Faktisk var timen full. 

Ashtanga i Kragerø ligger i sentrum og eies og drives av Alexandra Sten Jørgensen, som også ledet klassen. Og hun var typen instruktør jeg liker. Tydelig og effektiv. Lokalet var lyst og fint, med fine planter og interiør. Solen strømmet inn gjennom vinduene. Kunne man bare starte hver dag akkurat sånn. 

Etter fredagsøkten følger felles frokost på November kafé på brygga, også eid og drevet av Alexandra. Fineste kafeen i Kragerø med god kaffe, sunne retter og kjempefint interiør. Stedet har skjenkebevilling og holder også åpent på kveldstid. (Savner et lignende sted i Oslo!)

Så der satt vi en gjeng småbarnsmødre (med noen timer barnefri), etter en ganske hard Ashtanga-økt med rolig pust og nøt frokost i sola. Jeg kårer herved dette mitt beste Kragerø-tips! Sjekk ut ayk.no på nett og @ashtangayogakragerø @november_kragero 

Ferie

Ferie er digg. Vi er en uke i Kragerø i et leid hus. Et veldig kult og moderne hus som ligger i vannkanten ikke så langt fra sentrum. 

Med to små barn i reisefølget gjør vi ikke så mye, men så gjør vi egentlig det likevel og dagene flyr avgårde. Vi har tatt fergebåt, kjørt liten båt, besøkt venner, badet i sjøen, stått på SUP og spist god mat og is. 

De siste par dagene har vi hatt ganske bra vær. Endelig! 

I morgen skal damene i reisefølget starte dagen med ashtanga-yoga etterfulgt av frokost på kafé November. Tar med kamera, så mer om det i neste post. 

Alt godt så lenge!

Snille skjønnhetsprodukter 

Ååå, jeg får deilig gåsehud av nye skjønnhetsprodukter! Denne gangen er det ekstra stas fordi alle de tre nyeste tilskuddene på badehylla er milde, snille og økologiske. Jeg er ikke helt konsekvent når det kommer til økologi og bærekraft i toalettmappa, men jeg liker å ta mer bærekraftige valg så ofte jeg kan.

Jeg skyntet meg innom Heaven Scent etter jobb i dag for å få med meg en RMS Beauty «Un» cover-up. En liten concealer som jeg leste om på en amerikansk livsstilsblogg. Jeg sminker meg veldig lite om sommeren, men er som alltid opptatt av «fin hud». Denne gjør underverker under min tinted moisturizer og/eller pudderet jeg bruker. Og så er den fin å ha i veska til å dekke over rødheter i huden når de roper til meg i speilet gjennom dagen. 

Og så Rudolph Care da, som de selger på Gimle Økologiske Parfymeri og som jeg allerede er stor fan av. I dag fikk jeg deres nyeste produkt «Mommy & me» pluss en solkrem i gave til å teste. Stor stas! Jeg har visst en stund at Andrea Rudolph hadde et «mor og barn»-produkt på gang. Andrea er dansk, dyktig og har akkurat fått en baby til selv. Nå er altså produktet ferdigutviklet og det er en supermyk, duftfri «salve» på krukke. 

Jeg elsker salver. Og denne er økologisk, allergitestet, fri for syntetisk drit og parabener. Det føles bra å ha noe så mildt å smøre mini med når han får utslett og sår hud av badebleia si. For ikke å snakke om på «gnagsårene» jeg får av å amme nå som Bodhi har fått tenner han ennå ikke har helt styr på i ammestunden. Da kommer en snill, økologisk salve oss til unnsetning. 

Solkremen til barn fra samme merke hadde forøvrig overraskende deilig konsistens til økologisk å være. Og det er bra, for når vi for eksempel sitter ute og spiser i sola og det plutselig slår meg at jeg har glemt å smøre mini, er han aldri spesielt lysten på å bli smurt. Da må det gå fort, og det gjør det hvis kremen er lett å smøre ut. Glad baby, fornøyd mamma. 

En liten uke igjen til ferie! 

Swish, swosh

På jobb; med fine Norin, som er AD for Days Like This. 

Det har vel egentlig blitt ukultur å ta heis, i stedet for trapper, i mange bedrifter i dag. Jeg synder rett som det er. 

Jeg som egentlig har slutta å løpe til bussen, gjør det oftere og oftere for denne lille bolla her.

Whooa, skal si ukene etter at jeg begynte å jobbe igjen har løpt fra meg. Ganske stusselig å ha en blogg som ikke oppdateres. Det gnager litt, og jeg gidder ikke å prøve og unnskylde en gang. Det blir bare teit. 

Ny jobb, ny rolle, ny hverdag etter permisjonsbobla. Stor omveltning, men veldig gøy! Jobber nå (hvis noen lurer) med content og e-commerce hos Days Like This, under Varner-gruppen. Tusen nye ting å lære meg, føles det som. Veldig gøy å ny jobb, ikke så gøy å være hun som må spørre om alt de første ukene. Det begynner å gå seg til så smått. Gleder meg til jeg er selverklært superbruker i alle programmene jeg holder på å lære meg. Blir vel ca da jeg begynner å puste med magen igjen.

Høsten hos Days Like This blir innholdsrik og kjempespennende. Derfor jobbes det nå på spreng. Noen har gått i velfortjent ferie. Jeg jobber en uke til før det blir min tur. 

Uansett. Plutselig ble jeg en sånn som er smertelig klar over hva klisjeen «tidsklemma» egentlig betyr. Jo; sove, si hei til kiddo, løpe til buss, jobbe, løpe til buss igjen, være sammen en innimellom ganske ettermiddagstrøtt, men likevel så deilig, liten klump, spise, prøve å se en serie, av og til jobbe litt mer i stedet, sovne på sofaen, legge seg… så på’n igjen neste morgen før klokka bikker seks. Og misforstå meg rett, for jeg klager ikke. Det går overraskende fint. Det er bare endel annet jeg også gjerne skulle ha gjort, som jeg ikke rekker. 

Ut av bobla


Mandag forrige uke var siste dag i mammaperm. En siste fridag til å lade batteriene og runde av permen på en fin måte. 

Dro med gutta på en trilletur med vår nye Thule sportsvogn i Vestmarka, før vi skulle videre i familiebursdag. Litt rart og fint på samme tid å være ferdig med mammaperm.

Nå fyker gutta rundt med denne nyinnkjøpte, pappaperm-vennlige vognen og jeg klarer overaskende fint å koble ut mammarollen når jeg er på jobb. 

Voksenhjernen fikk en skikkelig kickstart uken som var. Ny arbeidsplass, nye kollegaer og ny rolle. Mange inntrykk og mye nytt, men veldig gøy! Mer om det snart. 

Happy place 

Her befinner jeg meg akkurat nå. Det er 22 grader i vannet. Det er fint her. Cala Comtesa heter denne lille strandperlen som har blitt en favoritt. Bildene viser ikke det, men det er en nydelig liten sandstrand inne i bukten her. 

Bodhi sover under parasollen sin og vi har nettopp spist vannmelon. Små gleder, store gleder. Bare én uke igjen nå, av dette Mallorca-oppholdet. Har ikke hatt hjemlengsel en eneste gang i løpet av disse ukene. Nå hører vi sommeren har nådd Oslo også. Håper den blir. Da kan jeg fint leve med tanken at vi snart skal hjem. 

Har en del poster jeg har tenkt til å legge ut herfra. Sper de litt utover i ukene fremover.  Alt godt så lenge. 

Har på meg t-skjorte i lin fra Cathrine Hammel.

17. mai i Palma

Man lengter jo litt hjem på 17. mai når man befinner seg i utlandet. Jeg gjør iallfall det. Selv når det regner og er kaldt hjemme. Har ikke brukt bunaden min på to år. I fjor var jeg gravid. Her var det forøvrig mellom 26 og 28 grader i går.

Vi dro til Palma for å drikke et glass bellini til frokost og for å spise verdens beste is. Pistasjisen som jeg skrev om tidligere. Jaggu ble det to is på oss hver. Før lunsj! Det er lov på 17. mai. (Skal du til Palma og vil unne deg en smak på verdens beste pistasjis, så ligger sjappa på Carre dels Oms, sentralt i byen. Herligheten koster rundt 25 kr. På mitt lokale kjøpesenter hjemme betaler jeg 42 kr for én kule, fordi den er «hjemmelaget». Blodpris spør du meg.) 

Pistasj

Jordbær, melkesjokolade og kokos

Mandarin, mørk sjokolade og nøtter


Turistmagnet ja, men å, så vakkert!

Valldemossa, eller Valldemosa som det visstnok også kan skrives, var et gjengangertips da jeg fortalte folk at jeg skulle til Mallorca for første gang. En liten fjellandsby ikke så langt fra Palma. 

Jeg liker å komme meg opp i høyden på nye steder. Det er en slags symbolsk greie med å få oversikt på sett og vis. Og det er egentlig bare vrøvl, for man får jo ikke nødvendigvis spesielt god oversikt av å besøke høytliggende steder. Likevel føles det tilfredsstillende og utsikt gjør godt for sjela. Så jeg visste at vi måtte en tur til Valdemossa. 

Mai er heldigvis litt utenom den verste turistsesongen og vi valgte å dra dit på en mandag. Likevel var det norsk jeg hørte de andre kundene snakke, i den første butikken jeg stakk hodet inn i. Det var liten tvil vel framme i Valdemossa om at stedet var en turistmagnet. Men det får man tåle. For hvis man velger å gi fokus til øyenene i stedet for ørene så angrer man neppe på en tur til den å, så vakre fjellandsbyen. 

Her er noen bilder fra vår dag der oppe. Noen av bildene er litt skakke, fult klar over det. Sett det på sjarm-kontoen. Har nemlig en linse som ikke kan zoome, så det begrenser utsnittene i en del tilfeller. 

Fant oss et lite tapassted i en rolig sidegate til lunsj. Satt ved et vidåpent, stort vindu med panoramautsikt. Ganske flott til en mandag å være. 

In English: Got in the car Monday and drove half an hour up to Valldemossa. A place several people recommended we’d go when in Majorca. A tourist magnet for sure, but so beautiful. If you focus on what you see and pay less attention to all the other tourists speaking different languages, including your own, everywhere you look it’s nothing but pretty. Here are some photos from our day spent in the green mountain village. 


PS. Har på kjole og t-skjorte fra H&Ms Studio Collection, solbriller fra Ray Ban. 

Første smakebit av Palma

Så fikk jeg løst inn den ene bursdagsgaven fra mannen i går. 2,5 timer alene på hammam-spa. Ah, jeg kom ut et nytt menneske. Først fikk jeg nyte steam-rom, basseng og hot stone-benk. Så ble jeg hentet, lagt på en oppvarmet marmorseng/benk, såpet inn og skrubbet over hele kroppen. Skylt og vasket ren av en dame med fast håndtrykk og sikre bevegelser. Deilig når folk vet hva de driver med. Til slutt ventet én times massasje. Full kroppsmasasje med fokus på nakke og skuldre. Det var himmelsk. Og aldri har jeg hatt så myk hud siden jeg var barn. Flink han mannen min. For en lur bursdagsgave. Dessuten, da jeg kom ut stod han der med et glutenfritt kakestykke (se bilde). Vet ikke egentlig om jeg fortjente alt dette.

Etter behandlingen surret vi rundt i Palma i noen timer. Spiste lunsj, med en litt masete baby på armen. Det er jo aldri fryd og gammen hele tiden. Etter lunsj spiste jeg den beste pistasjisen jeg noensinne har spist, og pistasjis er min favoritt, så jeg har på en måte spist noen. Mer om den siden, den fortjener sin egen post. 

Men Palma, åh Palma. Det kan vel kalles kjærlighet ved første blikk. Litt Barcelona, litt Paris. (Og jeg liker Paris, men ikke så veldig godt Barcelona.) Tenk at en så fin «sydenøy» kan ha en så fin «hovedstad». Det må nok bli mange turer til inn dit. Her er noen bilder fra gårsdagens rusletur. Snublet blant annet over en sjarmerende bokhandel. Babel. Så sjarmerende faktisk at den kun solgte bøker på spansk og catalansk. Fint det, det er ikke turister som skal prege og pleases av en by. 

En første smakebit altså. Fersk romanse. 

Så kan du drømme deg bort litt. Vi hørte nemlig at det snødde hjemme i morges.