Drømmekjøp

uTEYrNjuUjKsDul_qYXNUmMAOpAr2-Ccs6G5on7PoUFdsvdQuLzMQy6irTyM4SXVObBzYfh_nICVYcKByLXJ5Q=s945

B550S_02_PS

Høsten sniker seg på. Høygravid på overtid, varm og utålmodig kjenner jeg at jeg faktisk gleder meg til høstluft, sol og gule blader på trærne. Snart kan jeg gå i vanlige klær igjen. Selv om jeg føler meg som et såkalt sommerbarn er det lite som slår høstmoten. Sånn er det bare. Jeg kjøpte meg en kamelfarget kåpe på Acne Archive i mai som jeg gleder meg til å bruke. Og så har jeg disse R.M. Williams-bootsene (en litt annen modell) i svart glatt skinn. Nå drømmer jeg egentlig om disse semskede i kamelfarge og Totême-kåpen i svart. Mye vil ha mer, og det blir nok med tanken enn så lenge. Å være gravid på overtid med alle døgnets timer til rådighet og nettshopping så tilgjengelig er ikke bra for kjøpelysten…

Foto: Bulls, produsentene.

Lagre

Lagre

Lagre

Ser frem til

…å komme i gang med yoga igjen. Lengter, lengter etter å kunne gjøre solhilsen ti ganger på rappen som oppvarming til Ashtanga-timene jeg er så glad i. Timene jeg var så godt i gang med på The Room før jeg fant ut at jeg gravid og magen plutselig var i veien. Fremdeles litt tid igjen til jeg kan komme i gang skikkelig, men jeg ser lys i tunnelen nå. Har skaffet meg noen nye tights i lengsels-medlidenhet. Run & Relax har salg, så klikket hjem en tights og en genser derfra. De to andre tightsene er fra en limited edition sportskolleksjon H&M har laget. Hadde ikke fått med meg den jeg. Venninnen min gjorde meg oppmerksom på den da vi snublet over rester av kolleksjonen på H&M på Fornebu S. Nå har vi to like tights derfra i garderoben, venninnen min og jeg. «De blir fine å trille tur i, under en stor parkas utover høsten også», var vi nokså teit enige om ved kassen. Fint å rettferdiggjøre kjøpene sine. Prøver alltid på det.

Altså ingen bebis her ennå. Å gå sånn og vente utålmodig på noe så stort og ukjent, vondt, men likevel så fint er en veldig rar opplevelse. Snart, forhåpentligvis veldig snart.

Tikk, takk

Ingen bebis ennå. Vente, vente..

Jeg er så fascinert av den svenske bloggeren Emma Elwin, som har kjøpt alt babytøy til sin ganske så nyfødte sønn brukt. Øvrige ting som vogn er miljøvennlig produsert osv. Jeg er ikke i nærheten av å være like flink, men jeg har arvet og fått låne så mye fint. Det er jeg skikkelig fornøyd med, som jeg har nevnt før, både med tanke på miljø og økonomi. Jeg sliter litt med tanken på at barn passer tøyet så i en så begrenset periode. Tenk på alt det barnetøyet som produseres og selges i den vestlige verden. Tøy disse små menneskene vokser så fort ut av. Kjøpte nylig en OshKosh B’gosh snekkerbukse str 12 mnd brukt. Hadde sånn selv da jeg var liten, så innrømmer en god dose nostalgi fikk meg på tanken. Og så har jeg strikket ferdig den lille genseren. Strikket helt på slump. Perfekt ble den ikke, men fin likevel. Disse plaggene skal på så fort de kan brukes med opprullede kanter. Godt jeg er fan av oversized klesstil, da jobber jeg liksom litt i mot at klærne har så kort levetid på små voksende krapyl.

God helg!

Stine Goya for Kähler

3-fiora_pot_pink_h250_2-prrwevg2P8coj0JXFw0FnQ

Jeg er så glad for at Stina Goya eksisterer, og for at hun gjør så mange fine gjestesamarbeid utover sitt eget brand. Jeg kjøpte ganske mange plagg da hun gjestedesignet for Weekday. Nå har hun designet vakker keramikk for Kähler. Er de ikke fine? Synes den pastellrosa med gult og grått er så typisk Goya som den kan få blitt. Vasene og krukkene kommer i to ulike størrelser og koster fra kr 899. Noe å sette på ønskelisten.

Foto: Produsenten/Kähler

Nesten høst

Det har vært kaldere i luften og det klager jeg egentlig ikke over som høygravid. Det gjør at jeg sover bedre. Dessuten er det ikke så lett å nyte indian summer når man er fortung. Skulle gjerne ha løpt, syklet og svømt mer i den siste varmen, men det blir ikke helt til det. I dag skal det faktisk bli sommervarmt så jeg vurderer en tur på stranden med campingstol og bok. Ha ha. Syn for guder.. Den siste ventetiden er ganske så seig. Mange av mine eks-gravide venninner melder og skriver «Kjenner følelsen, jeg vet hvordan du har det». Men dagene går, og app’en på telefonen min teller ned mot termin med tall bestående av ett siffer nå. Det drikkes te, bakes glutenfrie rundstykker og strikkes. En bitteliten rillegenser. Og så ventes det.. Er så mange fine damer rundt med meg helt ferske bebiser nå. I helgen besøkte jeg bestis, Line, og to dager gamle «lillebror». Så liten, fersk og helt perfekt. I sommer har vi hengt med det som blir fetteren til mini. 2 måneder ung, og helt skjønn. Min tur nå, synes jeg. Manne seg opp til den store kvinneprøven og glede seg til resten, si! 

Venteleken

Nå som det nærmer seg termin er det mye tankevirksomhet i topplokket. Jeg er over stadiet med å grue meg. Føler meg klar og synes egentlig han bare kan komme. Jeg holder meg mest hjemme. Pusler, baker glutenfrie rundstykker og strikker. Snart ferdig med et babyteppe som har tatt så lang tid at det er tragikomisk. Hadde noen fortalt 20-år gamle meg, at jeg i 30-årene skulle bli redebygger av rang og såpass desperate house wife av meg, hadde jeg neppe trodd vedkomne. Men her er jeg altså. Og jeg liker det. Jeg har reist, festet, pyntet meg og minglet nok opp igjennom, at det faktisk er befriende å gi helt slipp. Være usosial, gå glipp av eventer, festivaler og ikke lenger være den som blir ringt for å ta noen uplanlagte vinglass på en hverdag. (Ikke at jeg ikke er vin- og øltørst. Er det. Rastløs er jeg også til tider.) Gå i dagesvis uten sminke, ikke vaske håret på en uke (graviditetsbonus – håret blir ikke fett!), kle seg i tights, løse topper og fotformsandaler og likevel føle seg OK fin. Fin nok til å gå på butikken eller ta en sjelden kaffe med noen venninner. Overrasket over at det at jeg veier 15 kg mer enn vanlig, ikke bryr meg nevneverdig. Jeg fortviler mer av at anklene blir hovne av vann på varme dager når jeg har sittet for mye. Å gå opp i vekt er sjelden velkomment for noen. Jeg tror hormoner må spille inn ettersom jeg bryr meg så lite. Kanskje fører de til at gravide får «øl-briller» som igjen gjør at vi synes vi ser OK fine ut selv med rundere lår og bollekinn. Er det tilfellet så fortjener menneskekroppen nok en applaus.

Jeg sa til legen på mandag at jeg synes det er ganske snedig at man kan gro frem et helt menneske i sitt indre drivhus uten at det påvirker tilværelsen mer. Misforstå meg rett. Å gå gravid er en langsom prosess som helt klart påvirker kroppen både fysisk og mentalt. For mange er det ganske tøft. Jeg har kanskje vært heldig, for jeg hadde trodd det skulle påvirke hverdagen, kroppen, humøret, matlysten, søvnen og fordøyelsen i større grad enn det har gjort. Småting har også jeg tillatt meg å klage over, men har kunnet leve tilnærmet lik normalt. Det er ikke så verst synes jeg.

Nå telles det ned mot mål. Dag for dag, natt for natt. Gleder meg vilt. Er ganske spent og ikke minst forberedt på at det å komme hjem fra sykehuset med et lite menneske man har fult ansvar for kan bli overveldende. En stor omveltning iallfall. Livet 2.0. Men jeg sier bring it on. Jeg er klar og det skal bli deilig å få fokuset litt bort fra en selv. Sette et annet lite menneske først.

Og mens jeg venter så skal jeg prøve å få strikket ferdig babyteppet, og rekke å lese litt mer i boken «Føda utan rädsla» som jeg fikk anbefalt av en venninne som nylig fødte sitt andre barn uten smertestillende. Om jeg går for å klare det er jeg usikker på, men litt mentaltrening er fint å ha med i bagasjen uansett.

Apropos bagasje, på tide å pakke sykehusbagen.. Hei så lenge!

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Designsamarbeid

Pierre Robert har fridd til svenske Whyred og fått sitt ja. I slutten av august kan du kjøpe undertøy som er gjestedesignet av det svenske merket for Pierre Robert. Kolleksjonen er ikke så stor, men den er fin! Det synes iallfall jeg. Med Francoise Hardy og den litt preppy, såkalte Ivy league-stilen i tankene, har kreative sjeler hos Whyred designet to ulike trusemodeller samt tre ulike strømpebukser for Pierre Robert. Den ene undiken, den med hipsterfasong og mønster er av bomull, mens den andre er laget av mikrofiber uten sømmer bak for å fremstå usynlig under klærne. Prisene er ikke ille – 129 kr for hipstervarianten, 109 kr for mikrofibervarianten og 129 for strømpebuksene. MEN, og her sier jeg obs! – kolleksjonen er kun å få kjøpt på nett, på pierrerobert.no altså. Så klikk deg inn i slutten av denne måneden om du så noe du likte.

(Og så sier jeg først som sist til de som er mistenksomme: Dette innlegget er skrevet som en tidsaktuell nyhetssnutt, det er verken skjult reklame eller sponset. Jeg fikk en pressemelding på mail og likte det jeg så. Så det så!)

PierreRobertxWhyred1322_1464348159

PierreRobertxWhyred1792_1464348162Pierre_Robert_Whyred_Cotton_Boxer_109_kronor_5_1464620388Pierre_Robert_Whyred_Invisible_Hipster_129_kronor_5_1464620388Pierre_Robert_Live0411_1464348159

Alle foto: Pierre Robert

Casual fredag – ønsketenkning

Det er ikke så lett å kle seg for tiden. Magen er stor, anklene hovne og mange plagg oppleves så himla varme og klamme. Når man har gått opp typ 12-15 kilo, så blir man fort varm, puh! Selv om været er ok har jeg ikke lyst til å kle meg i småkjoler heller. Beina mine er ikke så lekre for tiden. Så det går mye i tights, løse, vide bukser og løse topper. Sexy? Nææh, men komfort trumfer det meste her i gården om dagen. Ikke lenge igjen nå, det gjelder bare å holde ut. Har så smått begynt å tenke på hvordan det skal bli å ikke ha mage lenger. Rar tanke, men også veldig befriende. Ikke bare fordi jeg gleder meg til å kunne bevege meg smidigere, men også fordi jeg litt etter litt kan kle meg vanlig igjen. Jeg har aldri kledd meg superfeminint, så det er ikke som om jeg gleder meg til trange minikjoler og høye hæler. Men jeg gleder meg til fine hverdagsantrekk som også er komfortable og praktiske når man skal løfte rundt på og amme en baby. Så slenger like gjerne opp et ønsketenkningsantrekk jeg gjerne skulle bodd i denne helgen. Digg og kul collegegenser fra Ganni, jeans fra Re/done og sko fra Onitsuka. Det hadde vært noe det.

 

Skjermbilde 2016-08-04 kl. 15.14.23

2526863-1_1

TI315B00Z-C12@11

Foto: Sam og Lara Worthington med baby – Bulls Foto.

Siste etappe

Hjemme igjen etter deilige uker i sommerhus i Skåne. Kan vel si jeg har byttet feriebobla med en fødsel-/babyboble.. Permisjonen er offisielt i gang og dagene består av legetimer og jordmoroppfølging. Ellers gjelder det å få kjøpt inn de siste nødvendigheter. Har vært så heldig å få låne og arve en haug av nyttige ting, det er jeg takknemlig for. Sparer både miljøet og lommeboka. Prøver på toppen av det hele å forberede meg litt mentalt til fødselen. Jeg både gruer og gleder meg og vet at det aldri blir slik man forestiller seg. Krysser fingrene for at alt går bra og at vi snart har en frisk og fin liten apekatt i hus. 

I dag er det under tre uker igjen til termin. Har tidligere hatt en magefølelse på at ting heller skjer før enn på overtid, men nå har jeg ikke noen magefølelse lenger. Fult klar over at førstegangsfødende ofte går over tiden. Veldig merkelig å skulle være klar og tålmodig på en og samme tid. Sånn er livet. Gleder meg iallfall enormt til å møte knerten. Tenk at han ligger der inne, ferdig bakt, og bare manner seg opp til å komme ut og trekke sine første åndedrag. Fortsettelse følger. 

Snaps fra Louisiana


Da vi var i København fikk vi endelig tatt turen til Louisiana-museet. Det var ikke en bestemt utstilling vi bare måtte se, men det var på tide å ta turen uansett. Med sol fra blå himmel viste museet seg fra sin beste side. For et sted. Vi surret oss gjennom de ulike utstillingene, priset arkitekturen, utsikten og Alexander Calder-skulpturene utenfor lunsjkafeen. Personlig likte jeg den faste utstillingen med verker fra storheter som Yves Klein, Pablo Picasso og Jackson Pollock best. Kjøpte noen småting i museeumsbutikken og ble enige om at hit må vi tilbake. Igjen og igjen.